Onsdag 5. september:
Nu e det siste dagen ho Ida og han Jonas e hær. Det blir litt skummelt når dæm fær. Hittil har vi hatt tettpakka program hver eneste dag, men nu har vi ingenting å gjøre før sentran åpne på mandag.
Her om dagen va vi på resturang. Hele familien; Amira, Jamal, Nina, Mohammed, Ali og Fofo, pluss mæ, Ida, Jonas og Jorunn. Til nån av rettan fikk man kniv og gaffel, og det va ikke alle som syns det va like lett. Tilslutt blei bestikket lagt til side, og man fikk i sæ matn på klassisk palestinsk vis: Du tar en bit av ei tynn lefse, og me den i handa plokke du den matn du vil ha og putt den i munn.
Her i huset består frokostn stort sett av brød (altså den her tynne lefsa), jogert, ost, agurk, tomat, ei slags krydderblanding (sater), oliven og kaffe/te. Da sitt vi på madrassa på gulvet rundt en plastduk sam matn står oppå. Så får hver et halvt brød, og
Så plokke man med det her brødet, evt fingran det man vil ha. Til lønsj/middag e det salat, ris, kanskje poteta, kanskje litt kjøtt og andre grønnsaker,og det her brødet (hobbis). Men da får vi også hver sin tallerken og ei skjei. Det at man har lessa oppå sin egen tallerken hindre ingen å i tillegg spise rett fra serveringsfatet. Så går man rundt og drikk vann hele dagen. Vann blir aldri servert i glass, man drikk det rett fra 1,5 l-flasker. Siden alle dele den samme flaska, helle man i sæ vannet utn å vær borti tutn. Det finns også mer klassiske glassmugger til å drikke vann av, men vi bruke dem ikke her i huset. Dem e også litt mer krevanes å drikk av (syns ihvertfall æ som ikke har særlig trening).
Det e fortsatt varmt, og strømmen går i ett sett. Mangel på strøm e ikke bare et problem i flyktningeleiran, men over hele Libanon. Krigen i Nahr el-Bared har ikke gjort situasjon bedre, sidn en del oljeleveransa stoppa opp pga av farn for å bli angrepe.
