Tirsdag 4. september
Første besøk hos nån som ikke snakke engelsk. Vi va å besøkte en mann som jobbe på snekkerverkstedet på Abu Jihad-senteret. Verken han eller kona snakke engelsk. Han Jonas, som snakke bittelitt arabisk, va me, så vi hadde en slags samtale gåanes. Han mann viste oss litt forskjellige ting han hadde lagd; askebeger (av tre), kurv, nøkkelring. Det va ganske hyggelig og æ kan gjerne tenke mæ å fær dit igjen.
Ellers har vi tadd en rundtur i leirn. Blant anna besøkt et senter for onga i den gamle delen av leirn. Før det blei en palestinsk flyktningeleir va det en armensk flyktningeleir, så i gamleleirn står det ei gammel armesk kirke som ingen bruk.
Ellers e krigen mot Fatah al-Islam erklært over. Det e ennu nån Fatah al-Islam-soldata på rømmen, men Nahr el-Bared, flyktningeleirn, e tømt for geriljasoldata. Nu sku man tru at de palestinske flyktningan skulle kunne vende tilbake, men så enkelt e det nok ikke. Leirn må først og fremst ryddes for miner, dernest for døde kroppa (menneska og dyr) for å hindre sykdomsspredning. Så må de sønderbomba bygningan sikres. Det her kommer til å ta så lang tid at FN vil bygge en midlertidig leir som de palestinske andregangsflyktningan kan bo i før dem vende tilbake til sin midlertidige, egentlige, flyktningeleir. Nahr el-Bared-innbyggeran har allerede bodd tre måna på skoler rundt omkring i andre palestinske flyktningeleira.
Æ bjynn å kom inn i en slags rytme her nede. Varmen plage mæ ikke like mye lenger, æ våkne ikke av bønneropan fra moskéan, og det e allerede blidd mer behagelig å sitte på en madrass på gulvet enn på en stol. Den største utfordringa e å få i sæ nok vann. Æ syns ikke æ gjør anna enn å pimpe vann, men æ e stort sett bestandig tørst. Yogaen som æ hadde tenkt å drive me her nede lar vente på sæ. Det e så jævli varmt til alle døgnets tider at om man ikke e gjennomvåt av svette blir man det bare ve tanken på en anelse fysisk anstrengelse. Men det skal bli kaldere, kanskje i oktober, eller november, eller desember. Strikkinga har æ heller ikke satt igang me ennu.
