Fredag 14. september:
Ramadan, dag 2:
”Have you ever been to a war?”, spør arabisklærern. Æ prøv virkelig å komme på en krig æ har vært i, men, nei.
”Etter hvert som likhusan rundt om kring i sør blei fyllt opp, blei det sotte opp et midlertidig likhus i al-Bas. Alle likan fra hele Sør-Libanon blei sendt dit. Søstra mi bodde like ve likhuset. Æ sporte om det ikke va ekkelt å bo rett ve alle de døde folkan. – Det plage mæ ikke å ha døde menneska til naboa, men lukta som strømme ut når dem åpne for å legg inn et nytt lik e forferdelig.”
” ”Fopp, fopp, fopp!”, lyden av Hezballah sine raketta som blei avfyrt mot Israel. Vi kunne høre forskjelln mellom et ”fopp” og et ”fapp”, forskjelln på korsn rakettype som blei brukt. Etter hvert ”fopp” og hvert ”fapp” kom et drønn. Israel va lynkjapp me å bombe tilbake fra fly.”
”Den kanadiske jenta som bodde i leirn blei trekt ut akkurat idét Israel bjynte me å bombe alle bruer. ”Nu blir det værre”, tenkte æ. Det blir bestandig værre etter at utlendingan har forsvunne. Etter at de norske jentan også fór bjynte Israel å bombe ambulansebila.”
”Ja, ja. Det kommer alltids en ny krig. Den blir værre enn den forrige. Det blir dem bestandig.”
