Lørdag 15. september:
Ramadan, dag 3.
Idag fikk vi besøk fra Beirut; Eli (Norsk Folkehjelp) og Vegard (ambassadn). Egentli skulle dem komme til Rashedieh, men han Vegard fikk ikke tillatelse på kontoret i Saida. Han blei møtt med en påstand om at søknadn hannes måtte sendes til utenriksdepartemange i Beirut, og derfor kunne han ikke få den før over helga. Så vi møtte dem i Sour. Vi brøyt fastn ve å ete lunsj me dem der, men imårra ska vi faste igjen. Vi gikk en tur langs strandpromenaden i Sour, og det va merkelig lite folk på stranda. Æ tenkte først ikke så mye over det, men svaret kom da vi va tilbake i Rashedieh. Vi hadde nemlig egentlig tenkt å bade imårra (det e ei strabd i Rashedieh), og fortalte det her til husvertn vårres, Amira, som også e vårres kulturtolk. Og ho fortell at bading under Ramdan e haram (det motsatte av halal, altså nå vi ikke burde gjøre). Faste handle nemlig ikke bare om å (i) ikke drikke og spise, men også om (ii) kjønnslig omgang (iii) masturbering (iv) det å tillegge gud eller profeten Mohammed, eller hans etterfølgere falske ord eller gjerninger (v) svelge tykt støv (vi) dukke hele hodet under vann (her kommer badinga inn) (vii) tarmskylling med væske (viii) brekninger (som æ tenkte va det motsatte av å faste, en slags ekstra-fasting, men så feil kan man altså ta).
I år innebær Ramadan her i leirn også begrensa me tilgang på strøm. Den ene generatorn e forsvunne på reparasjon, så nu e det den veldig ustabile leirgeneratorn som e hovedkilde for elektrisitet. Det har medført for mæ at æ har ødelagt den ene strømkabeln til laptopen (men ikke laddern, heldigvis). Så nu tør æ ikke lade mer før generatorn e kommet tilbake. For en del folk i leirn har det her medført at dem nesten ikke har innlagt vann lenger. Vannet blir nemlig pumpa me ei elektrisk pumnpe fra vannrøran og opp i en tank på taket. Så nu e det koppvask og kroppsvask (hovedsakelig for onga) på gata.
