Idag hadde vi en lunsjavtale me han Dagfinn. Vi klarte på mirakuløst vis å være presis, og forventa det samme av han Dagfinn, men den gang ei. Et kvarter forsein ringe han oss me verdens mest oppbrukte unnskyldning: vannlekasje i leiligheta. Ja, sikkert! Når han endelig kom etter enda en halvtime ringte telefon hannes akkurat da han va på vei inn i resturangen, så da måtte han stå og snakke i den i nye femtn minutter. Tilslutt måtte vi bare bestille mat for han også for å få kommet igang me etinga. Egentlig sku vi også til Shatila (palestinsk flyktningeleir i utkantn av Beirut) for å male vegga, men sidn det regna va det blidd avlyst.
Vi traff han Vegard og han hadde me en pakke til mæ fra Norge; bursdagsgave fra ho Rebekka. Det va sokka me rein og elg, reinpølse og elgpølse, såpe, sjokolade og aviser. Æ blei veldig, veldig gla.
