Idag hørte vi de første skuddan inne i leirn. Vi satt på besøk hos ho Soha og han Hussein. Det va det vanlige bråket fra gata og nabohusan. Onga som leke, folk som snakke (palestinera snakke gjerne i munn på hverandre, så dem snakke ganske høyt), bråket fra leirgeneratorn, ropan fra grønnsaksmann (tomata og poteta!). Så va det to korte smell med to korte ekko. Og helt stille, bare generatorn kunne enda høres. Ho Soha stivna helt. Alle de tre ongan hennes mellom to og sju år va ute og lekte. ”Don’t go anywhere”, sa han Hussein til oss, og så gikk han ut for å finn ut ka som va på fære. Han kom tilbake etter bare et par-tre minutt. ”Det e over”, sa han. Og det va over. Så bygde støyen sæ sakte opp igjen både ute og inne. Vi fikk ikke egentli nå forklaring på ka som hadde skjedd, men sannsynligvis e det nån som bare har skutt i lufta.
Det e veldig mye våpen inne i leirn (e vi blidd fortalt), men folk går ikke me våpen på gata. Dem har dem hjemme øverst oppå klesskapet eller en anna lur plass i tilfelle leirn blir angrepe. Nu har det ikke skjedd på tyve år (hvis man ser bort fra krigen ifjorsommer da det blei sloppe ei bombe inne i leirn, men det hjalp liksom ikke med gevær da), men det heng vel igjen ei stund. Æ ser ihvertfall ikke nå serlig våpen bortsett fra Fatahsoldatan sine gevær. Av og til har vi sedd menn i sivil me gevær, men det ser mer ut som dem e på vei hjæm fra jobb, så æ tenke at dem også e Fatahsoldata.
Over til nå anna: Naboan til sykepleierstudentan hold på å puss opp. En dag kom det en lastebil me et gruslass. Grusn blei læssa av og under den lå det steinfliser i stabla. Som tidligere nevnt e det byggerestriksjona inne i leiran, og tydeligvis e steinfliser på lista over byggemateriale som e forbudt.
