Vi starte dagen me egg og bacon og trippe rundt i Beirut i bare skuldra og me lårkorte kjola. Vi treff ho Eli og han Shazad på et kjøpesenter i Ashrafie. Der e det, som så mange andre plassa, bevæpna vakter som vil se oppi veska di før du går inn. Dem har vært i Gemayzeh, den kristne bydeln, og sir det e omtrent folketomt. Folk sitt hjemme og vente på at det ska skje ett eller anna. Seinere treff vi én fra den norske ambassadn som sir det vi får høre igjen og igjen, Rashedeieh e mye tryggere en Beirut.
Tidligere på dagen va vi på et kjøpesenter i Verdun, der han Dagfinn bor. Vi va på en klesbutikk, Zara, og fikk de overklassn shoppe klær. Det va ikke så sinnsykt dyrt. Æ kjøpte mæ en kjole til 350 krona. Men de daman her. Herregud. Ho som sto foran mæ i køa hadde ihvertfall 30 plagg ho sku betale, og ho som sto bak mæ hadde minst like mange. På kjøpesentret i Ashrafie sprang det asiatiske damer rundt i nannyuniform og me barnevogner. På gata ser man de samme daman gå tur me tekopphundan til arbeidsgiveran sine. For en by, for et land.
På keldn traff vi ho Ingvild og ho Miriam. Dem hadde vært på dagstur i Damaskus i Syria. På tilbakeveien hadde dem en druser (en slags muslim, som shia- og sunnimusliman mene at ikke e muslima). Han hadde en del problema på den syriske grensa, som bare va ond vilje fra grensepolitiet si sie. Det va en libaneser i biln som sku forklare dem ka som va på gang. – If you are muslim, you are treated one way, if you are christian, you are treated another way. If you are druze, you are treated the third way.
