Tirsdag 18. september:
Ramadan, dag 6.
Igår fikk æ ikke blogga fordi vi ikke hadde orntli strøm, og æ ikke hadde batteri igjen på laptopen. Men vi hadde en fin dag fordet. Fasta og sto i. På kveldn va vi invitert på middag til ho Sahar, som jobbe på biblioteket, og familien hennes. Der fikk vi skikkelig god ramadanmiddag. En ramadanmiddag ser sånn her ut: først bjynne man me en daddel (for å få blodsukkeret opp), så e det grønnsakssuppe kokt på kjøtt-/kyllingkraft (for å fylle magen og ikke overspise), så e det fatush, som e en salat, og tilslutt hovedretten som e kylling/kjøtt me ris og pomm fri. Og så e det brød til, kanskje yogert. Etter middag e det kaffe. Da kommer det gjerne mer mat på bordet; frukt eller kaker. Nu e også tida for å ta sæ en røyk (for det e ikke lov å røyke sålenge sola e oppe).
Den jevne muslim legg på sæ under Ramadan. Første par dagan skjønte æ ikke koffor. Riktignok beveg man sæ mye mindre, men det e grenser for kor mye du klar å ét når du bare har ett måltid i døgnet. Men etterhvert når alle kakan og alt godtere bjynte å bli satt på gulvet (der vi spis) kveld etter kveld va ikke vektøkninga nå mysterium lenger. Heldigvis for oss e det meste av godter/kaker her ganske fælt (som det jo stort sett e i utlandet), så det ser ut til at vi slepp å kjøp ny garderobe mens vi e her.
Idag kom det fire sykepleierstudenta som ska ha praksisn sin her i Rashedieh. Det e da tre jenter fra Tromsø, en gutt fra Oslo (Omar, halvt palestiner) og lærern dæmmes Odd, som e også e farn til ho Jorunn. Han Omar og han Odd ska bo her lammi oss hos ho Amira, mens jentan har fådd sæ ei ega leilighet. For man kan ikke bo ilag gutta og jenter hvis man ikke e i familie, bortsett fra hos ho Amira, for da passe liksom ho på at alt går sømmelig for sæ.
