Søndag 16. september:
Ramadan, dag 4.
Hittil letteste ramadandag. Frokost kl halv fire.Våkna igjen halv ti. Lå i sænga og leste til halv to. Tok en dusj. Fór på internett. Hjemme igjen fire. Sydde litt erteposa til sjongleringskurset. Va nestn ikke sultn før kl seks. La fra mæ erteposan og lå på senga og leste fram til kvart på sju, når sola gikk ned og det va mat igjen. Moraln e altså å ligge i senga så lenge som mulig. Vi får se korsn det går imårra, da e det hverdag og vi må opp kl åtte uansett. Håpet e jo at kroppen venne sæ til å ikke spise hele dagen sånn at man ikke føle sæ så suktn som vi gjor i bjynnelsn.
Igår va vi ute og spiste me ho Eli og han Vegard fra Beirut. Ho Eli hadde bestilt ei flaske kullsyrevann. Når ho så prisen sa ho: ”Her e det skikkelig dyrt. Den her kosta like mye som en al-mas kosta der vi va i går.” ”Ka e al-mas?, spør æ. Ho Eli og han Vegard bjynn bare å flire. ”Almas e det libanesiske ølet!”. Og så lo vi godt alle fire av de voldsomme forskjellan mellom Rashedieh (som e totalavhold) og Beirut (som bare e en vanlig storby). Men om to uker ska æ og ho Jorunn til Beirut å få en litn smak av det liberale storbylivet.
