Fredag 7. september:
Idag va æ og ho Jorunn igjen en tur i Sour, nu for å kjøpe lommelykt (for å kunne gå på do om natta når strømmen har gådd) og stoff til å sy erteposa til å sjonglere me. Etter vi va ferdig me handlerunden satt vi oss på en kafé. På strømledningan som gikk over gata hang det masse agilislanga (vannpipeslanga). Veldig rart (se bilde).
Når vi sku ta servis tilbake til Rashedieh fikk vi først beskjed om at det ikke gikk an å kom sæ inn. Vi sporte om vi kunne bli kjørt til checkpointet, men sjåførn insisterte på at det ville ikke hjelpe, for vi kom ikke til å komme oss vidre inn i Rashedieh, sjøl ikke til fots. ”Ja, ja”, tenkte vi, ”dem sir nu så mye rart her”. Og det gjør dem virkelig. Her på tirsdag fikk vi høre at det sku kom et jordskjelv som sku måle 7 på Richters skala. Det sku ha vært igår, men det kom visst ikke. Tidligere i sommer gikk folk og snakka om en tsunami som va rett rundt hjørnet, men den kom heller aldri. Ihvertfall så fikk vi tak i en anna servis som ikke hadde nå problema me å kjør oss til leirn. Da vi kom til checkpointet va veien stengt for bila, men vi fikk lov å gå inn. På veien inn til leirn va det rigga opp en talerstol, og han som på en måte e øverste leder for flyktningeleiran i Libanon, Sultan, (som har offisielt bosted i Rashedieh) sto og talte til en folkemengde. Vi tenkte vi bare sku gå vidre inn i leirn. Etter å ha kommet midtveis i folkemengda legg vi merke til at vi e de eneste daman. Men da va det like greit å bare fortsette istednfor å snu og gå like langt tilbake. Det va også mye bevæpna vakter, både uniformerte Fatah-soldata me gevær, og menn i sivil me pistola godt synlig i beltet (og akkurat dét har æ ikke sedd før, verken i leirn eller utafor). De sivile va Sultan sine egne livvakta.
Vi hadde havna midt opp i mennan sin fredagsbønn (menn og damer ber hver for sæ). Heldigvis va sælve bønn over når vi kom, og det va bare taln igjen. Vanligvis så samles folk i moskéen for å be, men akkurat for tida har fredagsbønnan blidd litt spesiell. I Palestina har Hamas bjynt å bruke fredagsbønn til ikke bare sitering fra koran, men også politisk appell. Fatah e veldig misfornøyd me det her, og har i protest starta å holde fredagsbønn utafor moskéan. Vi hadde hørt om det på forhånd, men hadde blidd fortalt at det sku foregå på ”playground”. Nu e det ingen lekeplassa i Rashedieh. Det e en fotballbane, men den tilhøre Hamas, så æ forsto ikke helt kor det va meninga den her fredagsbønn sku foregå. Og veien mellom det libanesiske og det palestinske checkpointet e ihvertfall ikke nå ”playground”, for der e det ikke engang lov å oppholde sæ. Vel, vel, ingen skade skjedd, og så vet vi det til neste fredag.
