Dag 2, og vi e ennu ikke kommet fram.
Det starte i Oslo med fly via Frankfurt til Beirut. Det tar tolv tima og e helt udramatisk. Vi lande i Beirut kl 2 om natta, får et gratis én-måneds-visum, hente bagasjn og går rett gjænnom tolla utn å bli stoppa. I ankomsthalln står det en mann med en plakat ”Mr Mollersen, Mr Edvardsen” og vente på oss. Han skal ta oss inn til Beirut og hotell Mayflower. Ute av flyplassn slår en vegg av varm, tett luft imot oss. ”Jesus, Maria og Mohammed, hvis det her i Libanon kl halv tre om natta tør æ ikke tenke på korsn det e halv tre om ettermiddagen”. Etter å ha kjørt i ti minutt kommer vi til ei militær veisperring med piggtråd og tanks. ”Shit!”, tænke æ, men vi blir bare vinka forbi. Før vi rekk fram til hotellet e det enda to veisperringer, dog utn piggtråd og tanks, bare soldata og nån slags bukka som va satt ut i veien sånn at man må slakke ned på farta og kjøre sikk-sakk en 10-20 meter. Vel framme på hotellet sjekke vi inn og stup rett i seng. Vi har en avtala kl 10 dagen etter, så vi treng all den søvn vi kan få. Æ oppdage at mobiln min ikke virke.
Dagen idag starte kl 8 med vekkerklokka til ho Jorunn. Den fortsette halv ni med vekkerklokka mi, før vi endelig kommer oss ut av sænga og inn i dusjn (etter tur) nærmere ni. Vi spis frokost og klokka ti blir vi henta av han Jonas, én av de solidaritetsarbeideran som har vært i Rashedieh i sommer. Han tar oss med til den norske ambassaden. Der reigstrere æ og ho Jorunn oss, mens han Jonas prøv å høre korsn det går med det nye passet sitt. Hver gang man skal ut og inn av Rashedieh må man gjennom checkpoints der man må vise passet sitt, og Jonas sitt pass e rett og slett blidd slitt ut på de knappe tre månan han har vært her, så nu måtte han ha nytt. I tillegg traff vi ho Ida, som e den andre solidaritetsarbeidern vi skal erstatte og ho Eli fra Norsk Folkehjelp som va der for å stemme,
Videre går turn med buss til Saida som e en by ca 25 km fra Beirut. Der vi skal søke tillatelse om å komme inn i Rashedieh. Den får vi ikke. Vi får beskjed om å komme tilbake dagen etterpå en gang før ellve. Vi sett oss på en ny buss som tar oss til Sur (Tyr), og sjekke inn på et hotell der. Dagen går med til å spise (nydelig libanesisk mat), sove (æ og ho Jorunn va ganske trøtt og slitn) og få en litn sightseeing i Sur av han Jonas og ho Ida.
Nu e æ og ho Jorunn levna igjen på hotellet, mens han Jonas og ho Ida har forre til Rashedieh. Imårratidlig kl halv ni ska vi igjen sett oss på bussn til Saida for å se om æ og ho Jorunn kan få passérseddel.
