Fridagen starta me arabiskundervisning. Helvete til språk. Bare tull. Ingen tilsynelatanes regla. Substantiv driv å skifte kjønn i eininga og å bøye et verb består mye av vill gjetting. Sku kanskje lært klassisk arabisk istednfor. Det e visst fullt av regla.
I Sour leita vi etter sko til ho Jorunn, men fant ikke. Vi gikk på fønisk fiskeresturang for å feire bursdagen min enda en gang. Det va en veldig søt gammel mann som dreiv den lille resturangen. Han sprang rundt med ei sprayflaske og spruta vann på kattan som tigde ve bordet vårres. Når vi va ferdig å ete ga han restan til kattan. Ikke rart dem heng rundt resturangen hannes da. Når måltidet gikk mot sluttn ville han by oss på et glass brennevin (det her va i den kristne bydeln, altså), men vi måtte takke nei. Så fikk vi et fat me frukt istednfor.
Vi fant en servis tilbake til Rashedieh ganske fort. Sjåførn spør om vi har tillatelse til å komme inn i leirn. Det e et spørsmål vi får ganske ofte av servissjåføra. Æ klare ikke å se for mæ at det e et problem me utlendinga som tar servis til Rashedieh utn å ha tillatelse. De fleste utlendingan i Sour trur æ ikke engang har tenkt tanken på å stikke en tur innom den ene av de palestinske flyktningeleiran dem har i nærheta.
Vel framme i Rashedieh går vi innom butikken på hjørnet for å kjøpe røyk. Der vi havna i begravelse her i forrige uke. Idag va en av de gamle daman fra begravelsn der. Ho syns det va storveies at vi kom på besøk igjen. Prata ivei, hilste og hilste. Æ snur mæ for å kjøpe røyken, og plutselig har æ halve handa hennes inni munn min. Da har ho gjedd mæ en toy. Kjempesnilt.
