Igår blei det kasta to små bomber her inne i Rashedieh. Men det va visst bare nå unggutta som kasta på hverandre. Han ene havna på legevakta, men det gikk visst ganske greit.
Igår va vi på kaffebesøk hos han Abed, han hadde nemlig så lyst at vi sku se det nye stuemøblemange hannes. ”Arabic seating”, altså madrassa på gulvet. Veldig fine madrassa, altså. Og nytt golvteppe og nye gardina. Han hadde kjøpt alt det her når han fikk etterbetalt tre måneders lønn.
Vi va óg på besøk hos han Osman, den litt slitsomme sjåførn på Abu Jihad-senteret. Han satt bare og klaga på at vi aldri kom på besøk. En ting e masing, men når vi nu e der så bør han jo gjør det litt hyggelig for oss sånn at vi har løst å kom igjen. Men det fikk han altså ikke til. Æ lure på om den taktikken han brukte, om han bruk den på palestinera også, og om det funke på dem.
Idag har vi sotte oppå taket hele formiddagen og lest avisa og løst Sudoku og hørt på musikk og spillt snake på mobiln. Nu som det e blidd vinter kan man sitt i sola på formiddagen. Men om natta blir det ganske kaldt. Æ sover me pysjamas, sommerdyne og fleeceteppe. Heldigvis regne det ikke (enda).
I ettermiddag va vi i bryllup. Kjønnsdelt bryllup. Så vi satt lammi alle daman og ungan. Etter ei stund kom brura. Da spillte dem en slags arabisk versjon av den der klassiske brudemarsjn som bestandig e på film. Så va det masse dansing. Så kom brudgommen. Når brudn ikke danse sitt ho på ei slags trone og prøv å se pen og lykkelig ut. Brudn idag satt og tørka tåra hele tida. Når vi så brudgommen skjønte vi jo koffor. En mann som va ihvertfall dobbelt så gammel som ho og som e sheikh (islamsk prest). Ja, ja. Ho gifta sæ nu utn slør ihvertfall. Ihvertfall holdt dem en slags seremoni fremme ve trona som ikke vi så nåkka av, og så spiste dem kake og drakk jus, og så fikk alle gjestan kake og jus, og så va det mere dansing. Og så gikk vi hjem.
På vei hjem va vi innom apoteket og kjøpte syrisk antibiotika til ho Jorunn. På pakken va det nåkka som va strøke over med korrekturlakk, og vi klarte ikke å skrape det av. Det va ingen lapp inni eska som sku fortell om dosering og eventuelle bivirkninga. Men, men. Det e nok likavel tryggere enn å gå til legen her.
