Ratatatatatatata! Daratatatatata! Ratatatatatata!, hørte vi idét vi va iferd me å avslutte arabiskundervisninga igår. Ho Soha, arabisklærern vårres sprang ut for å ta en titt. – Dem sir det e libanesisk antiluftskyts. – Som skyt mot israelske fly? – Ja, ha, ha. Dem treff jo aldri.
Vi kom hjem og sporte ho Amira om hennes mening. – Libanesisk antiluftskyts. Dem e så teit, dem treff jo aldri. Ikke sjans i havet! De israelske flyan e altfor bra, pilotan e altfor godt trent. Men israelske fly bekymmer oss ikke. Dem e veldig treffsikker, og dem har ikke nå interesse av å bombe oss. Verre e det når dem skyt raketta fra båta. Dem treff litt mer på måfå.
Ja, det e godt å vite. Og, nei, det e ingen israelske krigsskip i uniddelbar nærhet for øyeblikket.
Idag hadde vi engelskundervisning for onga for første gang. Ho Jorunn fikk fem gutta, æ fikk 16 jenter, 10-11 åringa. Dem e 16 søte og veloppdragne jenter som e veldig, veldig dårlig i engelsk. Men vi hadde det nu arti første timen. Æ likte spesielt deln der dem sku gjette kor gammel æ va. De fleste gjetta 22-24, men det va ei som va helt nede i 18 år.
