Søndag 14. oktober
Idag fór vi til Saida og va turista. Først va vi ute på et fort fra 1600-tallet. Det va fint. Så va vi på såpemuseum. Det va spesielt. Det e Audi-familien her i Libanon (æ vet ikke kem dæm e), som har lagd museum i førsteetasjn på en gammel såpefabrikk. Sjøl bor dem i restn av bygget. Egentlig e det Tripoli som e mest berømt for såpeproduksjon i Libanon, men det har altså vært en såpefabrikk i Saida også. Såpan på bildan dåkker ser e henta fra Tripoli.
Etter museumsbesøket gikk vi en tur i gamlebyen. Det e skikkelig merkelig. Hele gamlebyen e som en slags borg, eller et eller anna. Mange av gatan e overbygd, så det føles som å være inne. Siden det fortsatt e Eid drein ongan og skjøyt me luftgevær me plastkuler der inne. Vi blei ikke troffe.
Når vi sku hjem stilte vi oss i veikantn ve hovedveien og venta på en buss. Alle bussan vi så bare suste forbi og hadde ikke tenkt å stoppe. Tilslutt stoppa det en taxi som kjørte oss gratis til busstasjon. På vei tilbake til Rashedieh va det trafikkork. Bussjåførn fant ut at han sku ta en omvei rundt trafikkorka. Så da kjørte vi ut på en slags traktorvei ve en bananplantasje. Det va så støvat at vi måtte lukke alle vinduan. Billettørn fortsatte å røyke. Så stoppa vi. Nu va det en flokk me saua som gjor at vi ikke kom vidre. Dem hadde heldigvis me sæ en gjeter, så stoppen blei ikke så lang. Vi kom oss tilbake til hovedveien tilslutt, men om vi sparte nå tid tvile æ egentlig på.
Vi hoppa av i Al-Bass og fant en servis som sku ta oss me inn til Rashedieh. Mer trafikkork. Nu va årsaken et ekstra libanesisk checkpoint. Ka dem e redd for ane æ ikke. Når vi kom til checkpointet ved inngangen til leirn va det fram me passan igjen for å bli registrert. Vi kjenne igjen de soldatan som står der, og æ regne me at dem kjenne igjen oss, for det e ikke så helvetes mange utlendinga i Rashedieh. Akkurat nu e det kanskje bare oss to. Men hver gang må dem se passan og passérseddeln (en post-it-lapp me et nummer på). Idag va det litt vanskelig igjen, for han som sku registrere oss skjønte ikke at vi har samme nummer, og da blei han veldig forvirra. Han så fra det ene passet til det andre og visste ikke helt korsn han sku løse det at det va to navn og bare ett nummer. Så sporte han oss. Vi sa at, ja, vi har samme passérnummer, og da va det greit. Sjåførn vårres mente at ”military libaneese are bad people”. Æ trur heller problemet e at dem e litt dum.
