Han Hussein, mann til arabisklærern vårres, har funne superheltnavn til mæ og ho Jorunn. Æ e ”The Red Magnet Girl”, ho Jorunn e ”The Black Imagination Girl”.
Ellers går vi nu bare og vente på at Eid ska starte. Det e entn på fredag eller lørdag. Korsn dag det e vet man ikke før torsdag kveld, alt etter korsn mån ser ut da. Vi håpe så inderlig Eid starte på fredag, for nu bjynn vi å bli lei av å faste. Æ syns egentlig det e værst å måtte stå opp om natta (og det må æ, for ikke blir æ helt utmatta).
Æ sovne aldri om kvelln før allertidligst tolv når strømmen går. Det e fordi soverommet mitt ligg rett over vifta på stua, så æ får den rett inn i øret når æ lægg mæ på madrassn på golvet. Vanligvis sovne æ omtrent klokka ett. Tre tima seinere, klokka fire, blir vi vækt for å ete frokost. Halv fem e æ i seng igjen, men da spørs det om æ sovne eller ikke. Har moskéen bjynt klare æ ikke å sovne før den e færdi, og den hold på dritlænge om mårran. Så e det opp klokka åtte neste mårra.
Det her går jo selvfølgelig ikke, det e altfor lite søvn, så derfor sover æ nestn bestandig et par-tre tima før middag igjen. Det som e bra e at tida før mat blir kortere. Men æ e så jævlig trøtt på formiddagen. Etter arabisktimen har æ sjeldn energi til å gjør lekser engang. Men nu e det snart over, hurra.
Igår va vi på kaffe hos ho Soha etter middag. Når vi kom bort dit va det helt mørkt hjæmme hos dem. Veldig merkelig, for det va jo strøm, og det va rett etter middag, så dem kunne ikke ha rokke og gådd nån plass. Vi banka på og det viste sæ at dem va hjemme. Hele familien satt inne på soverommet me ei lampe som gikk på batteri og en litn svart-hvitt-TV som også gikk på batteri. Dem ”lada opp frysern”. Ikke det at dem hadde en batterifryser, men dem skrur den på helt til den e kald nok, og så skrur dem den av igjen. Strømmen her i leirn fungere sånn at man betale for et visst antall ampere. Så når frysern e på kan dem ikke han nåkka anna som går på strøm.
