Av og til skjer det ubehagelige ting her nede:
Eksplosjon på kjøkkenet
Igår når æ og ho Jorunn satt og spiste frokost på stua dreiv ho Amira og vasa innpå kjøkkenet. Plutselig hørte vi et høyt smell og singling i glass. Det va definitivt ikke fyrverkeri, men ikke et skudd heller. Det virka mer som nån hadde kasta en pittepitte litn handgranat inn vinduet. ”It’s ok. It’s ok”, høre vi fra kjøkkenet. Og det viste sæ at det bare va lightern som hadde eksplodert. Den hadde logge oppå gasskomfyrn og kommet for nært den ene plata. Men fan man blir skvettn av å bo her nede. Etter å ha vendt sæ til alt fyrverkeriet (og lydbomban, gud vet ka som e poenget me dem) blir alt anna veldig skremmanes.
Amni og checkpoint
Igår va vi i City Park me ho Soha og han Hussein og ongan. Der inne va det nestn ikke nå folk, men det va tre politifolk i skuddsikre væsta (og våpen, selvfølgelig, men det har dem bestandig) som henta ut en fyr med en bag. Æ fikk nu egentli ikke det her helt me mæ, æ bare så nå politifolk me skuddsikre væsta, men det va nu det æ blei fortalt etterpå.
Etter å ha vært i CityPark fór vi på besøk til foreldran til ho Saha i Al-Bas flyktningeleir. Og det lille vi så av Al-Bas va ganske annerledes enn Rashedieh. Asfalterte gater, reint og pent. Strømnettet så likedan ut, da; et virvar av ledninger og svære klasa ved hver stolpe.
Etter Al-Bas va vi inne i Sour og spiste falafel, og så bar det hjemover. I checkpointn blei vi stoppa igjen. Han Hussein blei bedd om å kjøre ut til sida, nåkka som betyr at det e et analfabet på vakt som treng ekstra lang tid på å registrere oss. Ho Amni, som e fem år, dreiv og tulla me han ene soldatn. Akkurat ka ho sa skjønte æ ikke, men det virka som ho dreiv og fornærma han på den måtn femåringa gjør det. Plutselig tar han tak i geværet han har henganes på magen og løfte det ti centimeter, som om han ska sikte på ho (og alle oss andre som sitt i baksetet). Fan, æ skvatt. Jævla idiot av en menig soldat! Greit at dem e analfabeta, men e dem i hærn må dem for helvete lære korsn dem ska behandle et våpen. Man tullesikte ikke på sivile! Og ihvertfall ikke på sivile som tilhøre ”fienden”. Etter vi hadde sloppe forbi fikk ho Amni hundkjeft av foreldran, så ho hold vel kjeft neste gang dem passere checkpointn.
