Vekkerklokka ringte som vanlig halv åtte. Nærmere åtte klarte æ og slæpe mæ opp og kom mæ i dusjn. Heldigvis va det varmtvann. Kvart over åtte vækte æ ho Jorunn (vi har arabisktime halv ni). Akkurat når vi sto og pussa tennerne ringte vekkerklokka hennes. Æ gjor det igjen. Glemte å stille klokka. Æ gjør det hvært jævla år. Vel, vel, vi fikk oss en lang frokost ihvertfall.
Etter lunsj idag va vi på kaffebesøk hos ”han lille me øyet” (vi huske aldri ka han hete). Han jobbe på Abu Jihad og fortalte om at han hadde vært i Beirut på fredagen og besøkt et senter for ”handiclaps”. Kona va óg der (selvfølgelig) og pusha røyk og kaffe og søte kjeks. Og ho tok ikke et nei for et nei, så vi satt der og røyka ultralights og spiste kjeks me jordbærfyll, helt til kaffen va drokke opp, da kunne vi gå.
