Beirut by day:
Lørdagen i Beirut starta me god frokost på verandaen hos ho Eli før vi fór på sightseeing. Vi va og så på pigeon rocks (se bilde), før vi for inn til ”downtown”. Det va sykt, det va enda sykere enn å vær ute. Sidn det e presidentvalg og parlamentet ikke klar å bestem sæ og han ene parlamentsmedlemmet e blidd drept av ei bilbombe va hele downtown stengt for trafikk. Utafor parlamentsbygninga va det en hel teltleir me demonstranta. Dem vil ha ei mer rettferdig fordeling av seta i parlamente. I Libanon e det sånn at seta i parlamente blir fordelt etter religiøs tilhørighet, og alle partia representere også en religion. Det va franskmennan, koliniherran, som bestemte det her før dem trakk sæ ut, så de kristne har mange flere seta i parlamente enn andeln av befolkninga som e kristn sku tilsi.
Demonstrantan va også omtrent de eneste sivile som va downtown. Sjøl om området ikke va stengt for fotgjengera, va det ingen folk der. Det va som å vandre rundt i en slags merkelig spøkelsesby avstengt av gjerda og vepna vakter. Det e kanskje som om man sku stengt av hele karljohan fra slottet og ne til oslo s. Ingen bila, ingen folk. Det va kafé på kafé på kafé, men vi så bare en fire-fem folk. Det va kanskje som å gå rundt i enorme filmkulissa. Høye bygninger, store plassa, men helt tomt.
I kvartalan rundt downtown va det forbudt å parkere. Det va militær på hvert eneste gatehjørne, tanksa i annahvert kryss, og politi og sikkerhetsfolk annahver meter. Vi blei nekta å ta bilde først en plass (og vi tok ikke bilde av militær, politi eller sikkerhetsvakta, altså). Litt lenger bort stoppa vi for å ta bilde av Holiday Inn (se bilde), et stort hotell som ikke e blidd revve eller renovert sidn borgerkrigen. Mens vi sto der kom det en bil som stoppa og bjynte å tute nå voldsomt. Politiet kom og sa vi ikke kunne fotografere. Greit det. Men han i biln va enda ikke fornøyd (gud vet kem han egentli va) vi sku slette bildan også. Æ viste det ene bildet til politimann (eller va det en soldat, æ huske ikke), og han syns det va greit, så æ slapp å slette. Han så ikke på de andre bildan mine, da, så æ vet ikke kor nøye han tok det bildeforbudet.
Vi gikk vidre inn på et hotell i nærheten for å ta en kaffe på kaféen på toppen. Vi måtte vise væskan vårres for å komme inn. Det måtte vi også for å komme inn i downtown. Men dem ser bare såvidt oppi utn å rote gjennom nåkka, så man kunne lett hadd en pistol me sæ eller ei lita bomba.
Beirut by night:
Etter å ha sedd severdighetan sku vi på shopping. Vi shoppa litt. Æ kjøpte mæ en kabel til datamaskina, ei bok om Hisbålla (som viste sæ å være ei doktoravhandling, så den e ganske tunglest) og tanntråd (det har æ ikke funne i Rashedieh eller Sour enda), og så gikk vi på café. Æ bestilte mæ en medium americano og fikk en halv liter kaffe. Æ hadde ikke spist nå sidn frokost, og det her va kanskje klokka fem på ettermiddagen, så æ blei ganske skjelven av den kaffen. Men det gikk bedre etter at vi hadde fådd oss litt mat. Etter middag gikk vi ut på den libanesisk-norske baren ”By the Way”. Det va fint. Vi drakk spilte dart. Og så gikk vi vidre til en anna bar, der vi blei helt til klokka fem. Æ og ho Jorunn va særlig stolt over å ha holdt ut så lenge. På den siste barn fikk vi servert gulrot og agurk me salt og lime. Det va ikke særlig godt. Men dem hadde god fruktjus, merkelig nok. Når vi ska gå spør bartendern kor mye vi har drokke. Æ hadde virkelig ikke peiling, men ho Eli sa et tall, og så betalte vi for så mange glass jus.
