Fredag 12. oktober
Da va det Eid! Vi sto opp klokka halv fem for å gå på kirkegårdn (altså gravlund). Ved inngangen va det en del soldata me maskingevær og karamella. Inne på kirkegårdn va det masse folk. Greia e at alle går for å be for sine nærmeste avdøde. Man sitt litt ved grava og så har man me sæ godter og så kommer onga og sir nå sånt som ”Gud velsigne!” og så får dem godter. Alle gravan va pynta me palmeblar og nån me blomster. Det blei brent røkelse fra et par plassa. Det va én stor grav bevokta av to soldata me maskingevær og karamella. Det så nestn ut som Yasser Arafat va gravlagt der, for det va masse bilda av han. Men det va nok en adskillig lenger nede i PLO-systemet. I tillegg va alle uidentifiserte fra krigen i Rashedieh på 80-tallet gravlagt der.
Etter kirkegårn fór vi hjemog la oss igjen. Æ sov helt til tolv. Klokka ett va det frokost. Grilla kjøtt, løk og tomata. Alt me yogert og brød. Veldig, veldig godt, men veldig tungt for magen. Klokka to fór vi hjem, egentlig sku vi spise formiddagsmat, men heldigvis slapp vi det.
Alle ongan får lommepæng og leka til Eid. Den mest vanlige leken e lekegevær. Det mest populære lekegevære e et slags luftgevær me små plastkuler. Det e ikke så ondt som å bli skutt på av et vanlig luftgevær, men man kjenne det godt. Så spring dem rundt i gatan, da, og leke krig. Ifjor va det en onge som blei blind etter å ha fådd ei plastkule i øyet. Alle voksne e enig i at det e farlig og burde vært forbudt, men ongan demmes har det likevel. Litt som TV i Norge: Alle foreldra sir dem syns det e nå drit, men norske onga ser bare mer og mer på TV.
Nu har vi vært på besøk litt rundtomkring. Det e det man gjør på Eid. Får servert kaffe og godter. Eller nøtter. Dem spis også små gule bønner som snacks. Kald med sitron og salt. Og store, brune bønner. Kokt og varm med sitron og salt.
Nu sitt vi på taket og slappe av. Man blir ganske slitn av Eid.
