Dag 5:
Dagen starte me engelsktime som ho Ida lede. Det e ei gruppe på 10-15 onga i aldern 6-13 år i et nedlagt senter utn strøm. Å, herregud for et støynivå! Alle husan her e av mur, så all lyd bare slenges vegg-og-tak-imella.
Det e ennu skoleferie i leirn, og det ser ut til at det kan bli en lang, lang ferie. Vi får høre litt forskjellig, men det siste vi fikk høre nu va at skoln ikke åpne før i sluttn av oktober. Akkurat koffor fikk æ ikke helt tak på. I andre leira e skolan stengt fordi dem e bebodd av flyktninga fra Nahr el-Bared, men her e det ikke det som e problemet. Studiesirkeln til Fatah foregår ikke på skolan, så det e ikke på grunn av dem. Det hintes om at det har nåkka med valget å gjøre.
Etter engelsktimen gikk vi for å møte Abbe som e leder for Abu Jihad-senteret, et senter for ungdom me fysisk og psykisk utviklingshemming. Fatah e der óg, men Abbe mente dem sku fær i løpet av to uker. Vi får se. Abbe e blind og viste stolt fram den snakkanes datamaskina si og skrivemaskin for blindeskrift.
Vi prøvde oss gjennom checkpointan igjen og den her gangen gikk det helt greit, sjøl om det tok litt tid. Men nu ser det ut til at beskjeden om at vi har innreisetillatelse har gått gjennom hele chain of command og e kommet ned til de menige som står ved checkpointet.
Så va det besøk hos Alia SamSam, leder for PLO sin kvinneunion. Der fikk vi alle målt blodtrykket. Mitt va 124/88, hvis æ huske riktig, og pulsn lå på 75 slag pr minutt. Hos ho va også søstra hennes, og vi blei invitert med i bryllup til nevøen demmes. Alia ville ikke gå, fordi bryllupsfesten skulle holdes i et lokale eid av dem som ikke e tilstede i leirn. Her e bryllupan ganske åpen og man kan godt ta en litn tur innom utn å vær der så veldig lenge. Når vi kom blei vi geleida opp i andre etasje der kvinnedelen av selskapet holdt til. Der va det mye musikk og dansing. Vi hang der ei stund, men gikk hjem før brudgommen og hannes følge som ennu va i førsteetasje kom opp.
Det va godt vi ikke venta på at brudn sku komme opp. Hjemme hos ho Amira, husvertn vårres, fikk vi forklart at vi hadde vært i et veldig religiøst bryllup, der brura og brudgommen feire hver for sæ. Ja, ja, sånna kan det også gjøres.
